Posts Tagged ‘music’

Short people got – no reason,
short people got – no reason,
short people got – no reason to live.
They got – little hands,
little eyes,
they walk around telling great big lies,
they got – little noses,
and tiny little teeth,
they wear – platform shoes on their nasty little feet.

(Chorus)

Well, I- don’t want no short people,
don’t want no short people,
don’t want no short people ’round here!

…

Short people are just the same as you and I,
(A fool such as I!)
all men are brothers until the day they die.
(It’s a wonderful world!)

…

Short people got – nobody,
short people got – nobody,
short people got – nobody to love.
They got – little baby legs,
they stand so low,
you gotta – pick ‘em up just to say hello.
They got – little cars that go beep, beep, beep
they got – little voices goin’ peep, peep, peep.
They got – grubby little fingers,
and dirty little minds,
they’re gonna get you – every time.

(Chorus)

Well, I – don’t want no short people,
don’t want no short people,
don’t want no short people ’round here!

Iannis Xenakis, son av Clearchos Xenakis og Photini Pavlou, vart fødd inn i den greske diasporaen på byrjinga av 1920-talet. Han var eldst av tre brør. Syskena, Cosmas og Jason vart høvesvis kunstmålar og filosofiprofessor. Faren var direktør i eit Engelskeigd import/eksport-firma og mora var pianist og snakka flytande engelsk og fransk. Historia fortel at det var mora som stod for det fyrste fatale feilgrepet: ho gav Iannis ei fløyte og oppmoda/muntra han til å studere musikk. Derifrå gjekk det berre nedover.

Xenakis døydde i 2001, men i dei åtti åra før og fram til idag gjer han framleis skade på skuldlause folk si forståing av musikk og korsong verda over. Xenakis og eg fann ikkje tonen. Dette kan naturlegvis vere mi skuld, men Det Norske Solistkor si framføring av ein av hans “Nuits” i Aulaen på Firda Vidaregåande Skule i går kveld kan tyde på at Xenakis hadde store vanskar med å finne tonen også når han sat åleine og komponerte.

Min vyrdnad for Det Norske Solistkor er høg (og stigande) – det er ikkje tvil om at det var eit krevjande verk å framføre og at dette vart gjort med glans – det er derimot tvil om kva tid Xenakis var fødd. 29. Mai 1921 verkar å vere det heitaste tipset på verdsveven og eg vil hermed føreslå dette som offentleg sørgjedag i Noreg.

Kjøp alt du kan få tak i av Xenakis – og brenn det på bålet saman med kunsten til Stig Eikaas.

Min gamle frende og svirebror Are Frode Søholt tok for fire fem år sidan initativet til ein festival for kammermusikk i heimbygda vår Gloppen. Dette var ikkje nokon enkel idé å kome på – sjølv om det er betydeleg lettare å tenkje den enn det må ha vore å realisere den.

Are Frode har altså lukkast med begge deler og kan i år by på ei veke med meisterkurs, åtte konsertar og – av årsaker eg har vanskeleg for å forstå – ein fotballkamp der musikarar frå festivalen spelar mot det lokale “elitelaget” STIL.

(Eg har vanskar med å sjå at nokon av partane kan vere tente med dette; anten vert musikarane slakta som sist – eller dei vinn – og det lokale fotballaget må legge ned aktiviteten og finne andre ting å fylle liva sine med.)

Festivalen kan skilte med eit utmerkt program og eg reiser beinvegen til Gloppen i morgon kveld for å få med meg opningskonserten “Grieg og det Norske Solistkor”. Har også tenkt å få med meg konserten med Kristin Asbjørnsen i Breimskyrkja Laurdag kveld og kanskje nokre til. Dette blir bra!

Link: Gloppen Musikkfest

Toradaren har i Noreg ubrytelege band til gammaldansemusikk i 4/4 takt og med melodilinjer utan dei heilt store overraskingane for dei som høyrer på – eller dei heilt store utfordringane for utøvarane. Denne musikkforma er reservert for paria- og halvkastar. Representantar for det “ekte” og “høgverdige” kulturlivet, og då gjerne konsumentane snarare enn utøvararane, er difor villjuge til å gå langt for å dissosiere seg frå toradaren som instrument og toradarspelemannen som menneske.

Ein noko meir rettvis kritikk mot toradaren er at den set litt snevre grenser for kva melodiar som kan spelast på den. Dette, samt sterkt påtrykk frå ei eg på den tida delte husvære med, gjorde til at eg på slutten av ’90-talet pakka ned toradaren – for godt. To gonger har toradaren vore henta fram frå gløymselen etter dette. Eine gongen i samband med 80-årsdagen til Audun Fitje og andre gongen sist helg i samband med bryllaupet til Edle og Kåre Helgheim.

Hadde eigentleg gløymt kor kjekt det var å spele. Toradaren er attende i kråa si men – denne gongen skal eg ikkje like skråsikkert sverge på at den aldri kjem fram att.

I skrivande stund digitaliserar eg dei gamle “kassettbanda” mine slik at eg framleis kan høyre gjennom dei ein gong i framtida når bandspelarar berre er eit vagt minne frå ei forgangen tid og CD-plater og DVDar vert synte fram i museum til framtida sine pensjonistar med rustande nasepiercing og falmande skinnjakkar.

Weird Al Yankovic creates the most ingenious parodies of concurrent popular music, additionally he composes brilliant music of his own! Below is a list of my favourites!

• Amish Paradise, parody of Coolios “Gangsta’s Paradise”
• Fat, parody of Michael Jackson’s “Bad”
• You don’t love me anymore, Weird Al original
• Living with a Hernia, parody of James Brown’s “Living in America”
• Good Enough for Now, Weird Al original, country style
• Couch Potato, parody of Eminem’s “Lose Yourself”:
• Wanna B Ur Lovr, Weird Al original in the style of Prince and Beck
• Hardware Store, Weird Al original, not a parody
• A complicated song, parody of Avril Lavigne’s “Complicated”
• e-Bay, parody of The Backstreet Boys’ “I Want It That Way”
• Bob – Weird Al original with lyrics consisting exclusively of palindromes, performed “Bob Dylan style”
• The saga begins, parody of Don McLean’s “American Pie”
• White and Nerdy, parody of Chamillionaire’s “Ridin”
• Virus Alert, Weird Al original in the style of Sparks
• Don’t download this song, Weird Al original, imitating the ’80s benefit songs