Posts Tagged ‘fishing’

Det var eit relativt lite problem vi hadde, Håvarden og eg, samanlikna med problemet Jesus og læresveinane hans var plaga med i Markusevangeliet, 6. kapittel, vers 31-44. Der måtte dei mette 5 000 menneske med fem brødleivar og tre små fiskar.

Vi var berre to, og ein av oss hadde vel knappast rukke å bli svolten mellom to måltid så langt i livet. No stod vi altså med vatn til midt oppå magen i elva innom Labakken og freista det beste vi vann å berge levande småaure ut or eitt garn.

Etter å ha stengt av heile Stilleelva med fiskegarn, hadde vi jaga aure både oppstraums og nedstraums. Mesteparten av den symjeføre aurebestanden i elva, kjempa no ein kamp for livet i det finmaska nettet.

Det var ikkje fiskane vi var vyrke for. Det var ikkje difor vi freista å få dei ut or garnet. Det var sjølve garnet vi ville berge. Det hadde vi nemleg stole i skytja hjå bestefar Anders P. Fitje som var på Sandane eit bel – og som var ventande heim kva tid som helst.

Det vi ikkje hadde rekna med, var at vi skulle få så mykje fisk, at garnet revna når vi freista å lyfte det ut or elva. Sjansane for at dette ikkje skulle bli oppdaga av garneigaren var forsvinnande små og vi ante konturane av generøs adjektivbruk og trugsmål om vald frå den kanten om så skulle skje.

Våre 5 000 små fiskar var knapt nok til å mette tre menneske – så det talde knappast som noko mirakel. Vårt under kom i form av at vi lukkast få garnet attende i skytja – før bestefar vende heim frå Sandane.

…

Fisken selde vi til grandtante Anna – og skulda for å ha øydelagt garna let vi forbli eit mysterium. Det var best slik, tykte vi.

View from the ascent to Scafell Pike from Wasdale, overlooking Wastwater and the Cumbrian coast on the horizon.

This years fishing trip was destined for the Cumbrian mountains in North-Western England, making it the third of our fishing trips abroad, succeeding trips to the highlands of Scotland and to Connemara in Western Ireland. The original team was a bit reduced, leaving only Håvard (Nordvik) and myself. However, strengthened by Håvards student football team, “Pølsesnabbane”, we were far from being short of fishermen!

Click here for 91 highres photos from Lake District, Cumbria, Ambleside, Coniston, Wasdale and Scafell Pike (Norwegian captions)

(more…)

Vreid lead singer and Avinet co-founder Sture sent me these touching photos from his annual salmon fishing expeditioin to the once famous, now apparently empty, salmon river Gaula in Trøndelag. The thumbnail photo shows a no. 10 fly-hook (accidentally) embedded into Stures index finger.

The photo below shows a wall exhibition of fishing gear removed from various body parts of fishermen so far in 2007 at a local medical facility near the Gaula river. Though traditionally thought of as a peaceful and tranquil activity, fishing does hold it’s dangers for those involved!

Stuck on the board are the various types of hooks used with a small hand written note saying things like “Man 33, right index finger”, “Man 26, left ear”, “Man 52, unmentionable” etc.

I selskap med frendane Harald på Jensbakken og Håvard i Gunnja gjekk årets fisketur av stabelen frå 4. til 6. August. Etter fleire år med ambisiøse, kostnadsdrivande og sørgjeleg fiskelause turmål utanlands gjekk turen denne gongent til Granekupa. Anders i Kvia var ikkje med og vi konkluderte som George Bush at dei som ikkje er med oss då må vere…

Med Håvarden som sjefsplanleggjar for turgjennomføringa går ikkje noko gale utan at det på førehand er planlagt å gå gale. Skøyter ein på med den teoretiske og praktiske fiskevitskapen til Haralden er grunnen reidd for ein sensasjonelt vellukka fisketur.

Den fyrste motburden møtte vi på Langedalen der Byrge Fitje hadde samla eit større tal Moldensarar o.l. Desse virka etter eit kort overblikk å vere både kjekke og sympatiske menneske, det vil seie – heilt inntil vi fann ut at ein av dei hadde fått borti 20 fiskar i Granekupa tidlegare på dagen. Dette førte til betydeleg auka prestasjonspress på oss fiskarane som inntil då ikkje hadde hatt anna å konkurrere mot enn våre eigne høgst diskutable suksesshistorier frå Skottland og Irland. Etter å ha tenkt oss om litt bestemte oss for at storfiskaren for med dikt og løgn og at bakom det sympatiske, men grunne, ytre budde det ein vond og kjenslekald økokriminell.

Nokre fisketurfølgje plar fokusere på spesifikke fiskefilosofiske retningar. Det vere seg disiplinar som flugefiske, spinnarfiske eller agnfiske. I vårt lag har vi funne at slike avgrensingar er kunstige og kan ha dramatisk innverknad på fangstvolum, sjølvkjensle og generell sinnstilstand. Det fyrste vi gjorde etter ankomst til Granekupa var difor å strekkje tre garn over sundet, slengje ut ein makkedopp, ete oss sprengmette på medbrakte protein- og sukkervarer før vi kollapsa.

Garnfisket var berre moderat effektivt og vi stod att med ein (liten) fisk på kvar til frukost før vi la vegen utetter Storskrefjellet for å prøve fiskelukka der. Harald kasta fluger, eg kasta spinnar og Håvard kasta not. Til all lukke synte stangfisket seg å vere meir suksessrikt, så industrifisket vart fort lagt bort. Fem uheldige aurar måtte bøte med livet med opsjon på ein femte som framleis sym kringom i vatnet med flugedoppen til Håvarden hangande or kjeften, venteleg noko mindre lukkeleg enn før.

Neste stopp var Ytste Granekupvatnet der den heilt utilreknelege Moldensaren hadde skrytt på seg storfangst dagen før. Her beit fisken livleg og etter å ha landa nokre fine aurar sette eg meg ned og tenkte vakre tankar om Jon Otto. Eigentleg ein heiderskar han der nede på Skreddarbakken, som eigenhendig har sytt for at det framleis er fisk å få i desse vatna!

Vi hadde fiska og vi hadde fått fisk. Attåt sjølve fisket er den viktigaste aktiviteten på fisketurane våre å sende hatske og spotske nidvers som er meinte å såre, salte og svi skikkeleg. Det einaste faste grupperingsmedlemmet som hadde feilprioritert dette året var Anders. Dette er handsama i eit tidlegare innlegg og treng ikkje repeterast her. Nidverset han mottok lydde slik:

NIDVERS

Ein småbrukarson ifrå Ytre Fitje
skulle på fjelltur, men “kunne” ikkje

Humanetikaren let det nok vere,
fordi teltet var så tungt å bere

Og kven treng no vel vener og slikt
vere omtykt og mykje godt likt

Vi er ei bitre at han ikkje let seg vende
men opplyser hermed at tre vennskap er til ende

Etter kløa kjem vanlegvis svida,
og denne gong kjem den til Anders i Kvia

Helsing 2/6, 5/5 og 5/8

Helga frå 4. – 6. August 2006 skjer det igjen. Hyarar, Jølstringar og andre som kjenner at dei har utvida rettar knytt til fiskevatn og utmarksressursar i “smuttholet” mellom Fitje, Gjengedal og Årdal kan med fordel leggje vegen om Fagredalen om dei ynskjer å skrive ut nokre velfortente – men for lengst inntente – fiskeførelegg.

Ein beklageleg trend om ein tek eit statistisk tilbakeblikk på dei årlege fisketurane er den dominerande mangelen på fisk – og i einskilde år – også fisketid. Dette er likevel ein stolt tradisjon som vi tenkjer å vidareføre. Verd å merkje seg for året er at vi har blitt svikne av vår fram til no så nære ven Anders A. Fitje. Han feilprioriterar ein ussel jebussdag i ein slektslekk på feil side av Langfjella. Vi vil ynskje han eit godt jebussdagslag – og lukke til vidare i livet.